BABYBOMBEN

Å si at du hverken har eller har planer om å få barn når du er i midten av 30-årene, har samme virkning på de fleste foreldrefrelste som et rødt flagg på en okse.

Sånn i og med at vi akkurat passerte 7 milliarder sjeler på kloden, er ikke faren for underbefolkning overhengende. Likevel er å si du ikke ønsker deg barn som å banne i befruktningsklinikken. Enten tas det som en personlig fornærmelse mot dem som har valgt å få barn, eller så får man et bedrevitende, nedlatende smil og beskjed om at det er fordi du ikke vet bedre.

Selvfølgelig vet jeg ikke bedre. Jeg savner ikke det jeg ikke har. Jeg opplever at livet mitt er fullt, rikt og variert med bare meg i det. Det er visst ekstremt egoistisk.

Det går angivelig automatikk i det å være barnløs og det å kun være opptatt av selvrealisering. Mens å skaffe seg et barn fordi det vil gi deg glede, eller du vil se dine egne gener videreført, det er den optimale uselviske handling.

Enkelte barneforeldre turer fram som misjonærer i Amazonas. De har sett lyset, og derfor må vi det også. Vi kommer til å synes det er så fantastisk når vi bare blir frelst. Det stemmer sikkert. Men i og med at jeg trives, kan jeg ikke bare få lov til å tusle rundt i regnskogen og være lykkelig som hedensk?

Det finnes nok av dem som har fortalt meg at jeg uansett burde begynne med babyproduksjon nå, fordi det om fem år kan være for sent. Hvis jeg skulle ombestemme meg.

Nylig skulle en bekjent av meg pusse opp leiligheten. Men hun bestemte seg for å droppe det og i stedet spare til spermshopping over Skagerrak. Til meg forklarte hun det med at livet ikke hadde noen mening uten barn.

Jeg er skeptisk til alle som skaffer seg barn fordi de føler de har et hull i livet de må fylle. Barn bør ikke brukes som fugemasse. Barn bør bare brukes som mottakere av overskudd, kjærlighet og støtte. Da tror jeg det hjelper om du selv føler deg hel i utgangspunktet.

Jeg er selvfølgelig klar over at mitt standpunkt i dag kan føre til at jeg sitter med eggstokkene i postkassen om ti år.

Men jeg synes ikke det at jeg kan komme til å angre på et eller annet tidspunkt i fremtiden er god nok grunn til å få barn i dag.

I den vestlige verden er vi ikke akkurat kjent for den enorme pågangen av barn som vil pleie sine foreldre på deres eldre dager. Jeg tror flerbarnsforledre, i likhet med barnløse, må satse på Staten og gamlehjem når alderdommen tar oss. Og så langt har Skatteetaten tatt imot mine penger på lik linje med skattebetalere med barn, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ta et utbytte når jeg aker ut i Alzheimen.

Det nærmeste jeg regner med å komme mammarollen er å av og til handle i «Mama»-avdelingen på H&M. De har veldig komfortable topper for oss som liker luft rundt bilringen.

(Stod på trykk som kommentar til VGs søndagsoppslag 20.11 om kvinner som har valgt å ikke få barn, og har det bra med det)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

113 kommentarer

  1. Denne bloggen gir så mye inspirasjon, ironi og hverdagslykke. Takk!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Maud Helene - 21. november, 2011 at 09:57
  2. Dette var fantastisk! Jeg er så dritt lei denne dårlige samvittigheten vi kvinner driver å skyver ned i halsen på hverandre. Godt Jobbet Ingvill!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Marion - 21. november, 2011 at 11:57
  3. Skrev du Flinke Piker?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Soya - 21. november, 2011 at 16:11
  4. Veldig bra skrevet! :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tommy - 21. november, 2011 at 16:14
  5. Bra skrevet!!! Kunne ikke vært mer enig, på tide noen sto opp for oss!!:)))

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Camilla - 21. november, 2011 at 16:16
  6. All hyllest til deg for det innlegget her. Tror det tar opp et tema som flere av oss kjenner godt til for tiden. Har selv ingen planer om å få barn, hverken nå eller i umiddelbar framtid. Jeg er barnløs og lykkelig!! Likevel får jeg skulende, vi-føler-med-deg blikk fra både venner og bekjente. Godt å høre at noen er enig med meg også:)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anette - 21. november, 2011 at 16:27
  7. Tror du er i feil venneflokk hvis dine bekjente gir deg slike signaler. Hvor i all verden har du det fra ?

    Det er da et lass med folk som velger eller ikke har mulighet til å få unger. De blir jo ikke sett ned på av noen !

    Derimot er den viktigste egenskapen til alt levende å formere seg. Som regel pleier denne “trangen” til å være sterk hos de fleste som har kommet i en hvis alder. Ikke pga av at andre mener ditt eller datt.

    Ta deg en drink og ikke vær så teit.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Erik - 21. november, 2011 at 16:30
  8. Bare for å være teit;

    Okser irriteres ikke over røde flagg, det er en myte. Okser kan ikke se farger ;)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Fakta - 21. november, 2011 at 16:34
  9. Fin og betimelig kommentar. Jeg er selv blitt far i godt voksen alder, og skal ikke legge skjul på at jeg syns det er fantastisk. Men nettopp fordi jeg har et såpass langt barnløst liv bak meg, vet jeg at mitt gamle liv ikke på noen måte var dårligere enn det jeg har nå.

    Derfor kan jeg med hånda på hjertet bedyre at jeg ALDRI har sagt til mine mange barnløse venner at deres livsvalg er dårligere enn mitt (at jeg kan forteller dem søte historier om hva min sønn finner på, se det er en ting barnløse venner bare må leve med)… ;)

    Jeg har selv skrevet om befolkningseksplosjonen for denne avisa flere ganger, og støtter enhver som velger å ikke få barn i en situasjon der vi blir 70-80 millioner flere for hvert år som går. Du gjør langt mer for miljøet enn foreldrepar som svipper ungene mellom skole, barnehage og aktiviteter i en Prius – det kan jeg love deg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Eirik Newth - 21. november, 2011 at 16:51
  10. Kunne ikke vært mer enig med deg Ingvill! Senest igår fikk jeg nok en gang høre at vi som velger å ikke få barn er skikkelig egoister. Merket at nok er nok, og svarte at det er skikkelig egoistisk å få barn for eksempel for å få limt et forhold som har slått sprekker. Og at det er mange rundt omkring som aldri burde hatt barn i det hele tatt, ble mildt sagt dårlig mottatt. Takk for at du skriver som du skriver! Kjempebra!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sara - 21. november, 2011 at 16:52
  11. Jeg er helt med på at folk skal selv få bestemme om man vil videreføre genene sine eller ikke. Men du skal huske på det , hva var det du kalte det… ,Tomrommet din mor følte da hun valgte å få deg som sitt barn. Den kommentaren klarte jeg ikke å svelge!
    Men for all del, man velger selv sin egen sti, men siden vi alle mennesker er født forskjellig utgjøres dette på forskjellig grunnlag!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ann - 21. november, 2011 at 16:52
  12. Noe av grunnen for at andre skal gi deg dårlig samvittighet er at det er en hel del kvinner som ikke har andre ambisjoner enn å føde barn. Ved å gi deg dårlig samvittighet rettferdigjør de sitt eget kjedelige liv ovenfor seg selv :)

    men når du ikke har barn mister du gleder som

    søvnløse netter
    dårlig tid og stress med forpliktelser
    dårlig økonomi, denne kan du ha fra før også, men blir garantert med barn
    Du får kansje ikke gleden med å få ødelagt kroppen din.
    Kansje du ikke får gleden av å ha en stasjonvogn som blir ødelagt av barn..

    sikkert en hel del andre gleder mødre vil du også skal oppleve :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    johnny bruvik - 21. november, 2011 at 16:53
  13. For alle som føler seg alene i dette landet hvor det å trøkke ut DNA-replikanter subsidieres enormt og tas som en selvfølge: Google “childfree” – og bidra til å spre det norske tilsvarende; barnFRI. BarnLØS er kun for de som føler at de savner avkom…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Liz - 21. november, 2011 at 17:00
  14. Hei,

    Du må huske på at det finnes dumme og tanketomme mennesker overalt, mennesker uten evne til å se seg selv, mennesker som ikke er så flinke til å reflektere og å se ting i flere perspektiv, mennesker som ikke har så høy sosial intelligens eller forståelse for andre.

    Dette gjelder ikke bare i forhold til problemstillingen om å velge å få barn, eller ikke, men i alle slags mulige former, som å kritisere/stille spørsmål ved andres utdanningsvalg, bosted, politikkside, religion, kjønn osv. Det er alltid noen som skal mene noe negativt om deg.

    Heldigvis finnes det også mennesker som forstår deg, og som ikke har noe behov for å kritisere andre for deres valg her i livet. I stedet respekterer de det.

    Jeg vil i stedet råde deg til å rydde opp i livet ditt, hvis det virkelig er slik at du har utrolig mange mennesker i livet ditt som hele tiden stiller spørsmål ved dette valget ditt (mener å ha lest lignende innlegg fra deg flere år tilbake hvor du holder på med å rettferdiggjøre for dine valg, og for hvorfor du ikke vil ha barn osv). Du bør kaste slike mennesker ut av livet ditt, og gå videre.

    Det kan jo hende at du overdriver litt her, for å skape et artig blogg-innlegg selvfølgelig, men hvis du ikke gjør det, så vil jeg råde deg til å oppsøke en psykolog for å få hjelp til å bearbeide opplevelsene du har hatt med at andre har kritisert deg for valget ditt. Du virker noe preget av dette. Håper du blir fri fra dette, slik at du slipper å føle behov for å holde på med å poste blogg-innlegg som dette hvor du føler du må rettferdiggjøre for dine valg, og hvor du søker støtte fra fremmede mennesker!

    Lykke til! :) (dette er godt ment altså!!)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stine - 21. november, 2011 at 17:05
  15. Det krever stort mot å velge noe som ikke alle gjør.
    Det krever veldig stort mot å velge noe som er en så stor del av livet.
    Det krever mot å velge noe som man ikke kan angre på.
    Det krever mot å tenke igjennom å ha barn, som er ekstremt altoppslukende og som du skriver krever overskudd av kjærlighet og mulighet for å støtte.
    Det krever mot å fortelle at man gjør dette valget med tanke på barnet og ikke seg selv.

    I år 2011 er man ett fullstendig kompetent, utrolig bevisst, har evne til å vise innlevelse og empati når man velger å ikke få barn. Det er fantastisk beundringsverdig å ta ett slikt standpunkt og velge noe som er bra for seg selv.

    Jeg ønsker deg alt godt i livet! Livet byr på uante muligheter, og du har valgt å gripe det uten barn! Det liker jeg godt.

    Anne
    (som har 2 barn selv, men tenkte veldig nøye igjennom at det var dette livet jeg ville ha…)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anne - 21. november, 2011 at 17:12
  16. Noen mennesker føler ikke for å få barn, andre kan ikke vente med å poppe ut en unge og overøse den med kjærlighet.

    Noen vil til Italia i ferien, andre vil være hjemme.

    Noen er glad i kjøttkaker til middag, mens andre foretrekker fisk.

    Noen pynter til jul med røde ting, andre med lilla.

    Noen liker gutter, andre liker jenter.

    Og uansett valg, vil det være andre mennesker som er enige i deg med at kjøttkaker er best, mens andre igjen er uenige (de vil ha f.eks fisk).

    Jeg synes du har hengt deg litt for mye opp i menneskene du har møtt som kritiserer deg for å ikke ville ha barn? Hvorfor bryr du deg så mye om hva andre mener? Drit i dem da!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stine - 21. november, 2011 at 17:12
  17. Nei, Soya. Jeg har aldri vært en Flink Pike.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 17:19
  18. Tusen takk for mange positive tilbakemeldinger! Det er hyggelig når andre opplever at det treffer dem også!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 17:20
  19. Ann, jeg vil gjerne understreke at jeg hverken hevder eller tror at ALLE som skaffer seg barn gjør det fordi de føler et tomrom. Jeg er skeptisk til dem som gjør det, men har full forståelse for at mange bare rett og slett har overskudd av kjærlighet og energi de vil dele med et barn. All respekt for det!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 17:23
  20. Godt å lese innlegget ditt. Er selv barnløs eller barnfri som det kommenteres her. Grunnen er at muligheten ikke har vært tilstedet. Poenget er ikke bare å få barn. Man må ha det bra selv, og helst med en partner, så kan man ta steget videre. Ikke alle er like heldige som møter drømmemannen med en gang. Skal jeg få barn, må det være i et godt fungerende forhold. Tenk på alle de barna som lider fordi foreldre krangler, skilles og ikke har det bra selv!! Man må ha noe å gi sine barn og ikke minst prioritere dem. Ikke skufle unna fordi man skal gjøre karriere etc.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tonje - 21. november, 2011 at 17:25
  21. Erik:
    hun er nok ikke alene i sine observasjoner. Som 25-åring fikk jeg kritikk fra en jevnaldrende venninne fordi jeg sa jeg ikke var interessert i å få barn akkurat da (Ikke var jeg i et forhold heller). Venninna selv har en datter. Jeg fikk til slutt kommentaren “vel, du har jo kanskje 10 år igjen da” etterfulgt av et nedlatende blikk.
    Så JO, det er faktisk folk som ser ned på de som ikke har barn. Jenter får kanskje kommentarene oftere enn gutter, fordi det er jo “vanligvis” jentene som er mest babysyke..

    Til Ingvill:
    takk for en fin bloggpost ^^ Jeg vet ikke selv om jeg vil ha barn i fremtiden, men sånt skal man absolutt få velge selv. Ingen skal tvinges til å ha barn hvis de er fornøyde med det livet de har.

    Til de som synes det er “egoistisk” å velge bort barn – er det ikke like egoistisk å få seg barn fordi “man så gjerne vil ha”?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Finwie - 21. november, 2011 at 17:25
  22. Hei Stine!
    Jeg har ikke noe stort problem med barnepress fra mine nærmeste venner. Det stemmer at jeg skrev en kommentar med lignende tema for noen år siden, men det betyr ikke at jeg går rundt med et ekstremt behov for å blogge om babypress.
    Denne kommentaren ble skrevet, som det er forklart nederst, på oppdrag fra arbeidsgiver til et gitt tema – nettopp en sak om kvinner som velger å være barnløse.
    Takker for velmenende tips om å oppsøke psykolog, men mitt poeng her er å få fram en stemme som sier at noe annet enn normen er greit. Ikke at det er traumatisk.
    Av og til kan blogginnlegg være ment å være en kommentar til noe generelt, ut over en privat bekjennelse.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 17:30
  23. Takk!! klokt og godt skrevet!
    så stort : TAKK for at du skriver dette!

    for 30 år siden var det visstnok færre kvinner som fødte barn enn nå, men de som fødte- fikk fler… nå er det fler som føder men de får færre …:0/-
    så hva er egentlig normalt- eller vanlig- det varierer jo…viser det seg-visstnok…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    marianne - 21. november, 2011 at 17:34
  24. Bra skrevet, Ingvill.
    Jeg har nettopp fått barn, men skulle gjerne fortsatt vært fri, singel og glad istede for trøtt, irritert og kjip. Det er ikke så fantastisk som alle sier. Det er bare nok et nytt menneske som skal tas vare på og pleies. Ikke spesielt i det hele tatt spør du meg. Men nå er jeg mann og kunne dermed ikke velge om jeg skulle få barn eller ikke. Det valget tok dama. Så da måtte jeg bare ta i mot og hoppe i det.

    Men som sagt, kunne jeg valgt selv, hadde jeg fortsatt vært barnløs. Selv etter at barnet har kommet. DET er det ikke mange som tør å innrømme.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Switch - 21. november, 2011 at 17:46
  25. hahaha fantastisk!!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Benedicte - 21. november, 2011 at 17:50
  26. Hei.

    Lev livet slik du ønsker, og ønsk deg alt du vil ;)
    Hva enn andre måtte mene om hva som er bra for deg, så er det kun du som egentlig vet det .. Jeg hadde samme mening som deg en periode, men ble nå gravid, og det var ikke planlagt, men overlykkelig den dag i dag, med ei vakker og god tulle :) .
    Hvis du vil ha litt inspirasjon til livet, så anbefaler jeg deg å lese eller se dokumentaren “The secret” Lev dine drømmer ;)
    Hilsen en lykkelig mamma :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    linn - 21. november, 2011 at 18:02
  27. Jeg er enig med deg. Jeg og min kjæreste har bestemt oss for at barn ikke er et mål med vårt forhold. Noen folk forstår rett og slett ikke vår beslutning, og for dem er det å få barn det mest selvfølgelige i verden. Greit nok, det skal de få lov til å mene.

    Jeg synes uansett at det er bedre å kunne tenke selvstendig og fornuftig, enn å gjøre det som er “forventet” av samfunnet.

    Kall gjerne meg egoist, men å ikke få barn betyr mer tid til egne interesser, mer penger, mindre stress, mer søvn, mindre komplikasjoner hvis forholdet tar slutt… bare for å nevne noe.

    Tror at samfunnets forventning om at alle skal få så mange barn som mulig, stammer fra den maktposisjonen som religioner har hatt i samfunnene opp i gjennom tidene. Både bibelen og religiøse ledere oppfordret foreldre til å leve som babymaskiner, slik at kirken fikk flere “undersåtter”.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nils - 21. november, 2011 at 18:06
  28. Kunne ikke vært mer enig! Jeg har i flere år fått (og får fortsatt) tyn for at jeg ikke har noe ønske om få barn eller gifte meg. Vet ikke helt hva som er mer irriterende, den overbærende, litt nedlatende holdningen at jeg bare ikke forstår mitt eget beste eller den litt snurte reaksjonen når jeg ikke deler deres engasjement for reproduksjon.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sigurd - 21. november, 2011 at 18:09
  29. Det beste jeg har lest på lenge. Hilsen mann

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    per - 21. november, 2011 at 18:16
  30. Du er fantastisk!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Majliz - 21. november, 2011 at 18:17
  31. Veldig så rause dere er med superlativene i dag! Rødmer og takker!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 18:20
  32. Veldig bra innlegg. Jeg kjenner meg nesten igjen selv, og jeg er bare 23! Helt utrolig hvor mye press som starter allerede i 20-årsalderen.. Takk!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    StiligeCecilie - 21. november, 2011 at 18:22
  33. Takk for godt innlegg!

    Må si meg veldig enig i det du skriver og tror de fleste som ikke ønsker barn har opplevd div. kommentarer fra barneforeldre.

    Hadde aldri opplevd noe av det du skriver, da jeg var noen år yngre og ikke hadde fast partner – før jeg ble samboer. Etter at jeg og kjæresten hadde vært sammen en stund kom spørsmålene (gjerne fra bekjente) om jeg ikke skulle tenke på barn snart: “dere har jo tross alt vært sammen noen måneder”. Svaret mitt var, og er fremdeles at “Nei, jeg har ikke vurdert å få barn med det første – før utdanning er på plass, tidligst når jeg blir 27 – hvis det i det hele tatt blir noe”. Her har det ofte blitt himling med øynene og alltid en belærende “Vi får se på det, du kommer nok på bedre tanker etter hvert”.

    Jeg ser jo at vennene mine som har fått barn koser seg med det livet de har valgt – og jeg er glad på deres vegne! Jeg bare lurer på hvorfor mange av dem føler seg nødt til å prøve å få mitt liv til å virke dårligere enn deres? Jeg trives med mitt valg – og har mye heller lyst til å dra på backpacking i måneder i strekk enn å få en mini-meg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Siri (25) - 21. november, 2011 at 18:23
  34. Kunne ikke vært mer enig!
    Alle sier det er så egoistisk å ikke ha lyst på barn/velge å ikke få barn. Jeg syns det er like egoistisk å få barn jeg. Barnet ber jo ikke akkurat om å bli født.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lene - 21. november, 2011 at 18:33
  35. Nei, dette begynner å bli gammelt. Slutt å sutte og skaff deg et liv.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Mimi - 21. november, 2011 at 18:35
  36. Hvorfor kan ikke dere være mest opptatt av egen situasjon og ta vare på den, uansett om den er barnløs eller ikke… Gud så lite dere har å gjøre som må poste alt dette fjaset :) ) Lykke til videre med å lage en laaaaang tråd. Dette er mitt bidrag.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tony - 21. november, 2011 at 18:40
  37. Det er mulig dere mener at det å være 30 – 40 år og barnløs er helt greit, og at dere fortsatt har det fint. Men hva med når dere blir eldre? Når dere sitter der om 20 år, uten barn, uten barnebarn, og null verdier… Trist!

    De som velger å ikke få barn er vel overfladiske mennesker som kun tenker på seg selv, og som kommer til å sitte ensomme og alene når de blir gamle.

    Når man er 30 år burde man også bestemme seg 100% for om man vil ha barn eller ikke. For etter man har passert 30 er det ALTFOR sent å få barn. Fruktbarheten synker betraktelig når man blir 30, og mye mer når man blir 35. La oss si at du er 35 år og får barn, da er du jo ca. 55 år når barnet ditt er snaue 19-20 år. Hvor kult er for barnet ditt å ha en mor som er i bestemor-alder? Og dessuten er det MYE mer komplikasjoner når en gammal dame på 35 – 40 år bærer frem et barn. Tragisk..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tine21 - 21. november, 2011 at 18:59
  38. Tine21: Å hevde at mennesker uten barn nødvendigvis MÅ være overfladiske og ha null verdier i livet er rimelig frekt og ikke minst tåpelig.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 19:02
  39. Det er et veldig godt poeng du har her. Jeg er selv 30 år og barnløs, og det er mange som kommenterer det. Jeg og kona har vært sammen i 13 år nå, så det er for mange helt uforståelig at vi fortsatt ikke har barn.

    Folk tenker seg så lite om. Det er i utgangspunktet ikke noe andre har noe med, så det at de ser ned på en som ikke ønsker å få barn er helt forferdelig. Det er mennesker som ikke har evne til å forstå at andre kan mene noe annet enn dem selv. Det er mennesker uten horisont. Du skal ha stor respekt for det valget du har tatt! Det er tøft å gjøre et slikt valg, og dersom en skal ombestemme seg “for sent”, så er ikke løpet kjørt av den grunn. Det er bare en selv som kan avgjøre hva som er best for en og hva som er rett valg. Trist at det er så mange som ikke forstår det.

    Situasjonen er riktignok litt annerledes hos oss. Vi har prøvd å få barn i åresvis, uten hell. Det hjelper ikke veldig når folk til stadighet slenger en kommentar som: “Nå, er det ikke på tide med noen barn snart da?”.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lillebror - 21. november, 2011 at 19:26
  40. Kjempefint å se at det faktisk finnes flere mennesker som tenker nøyaktig likt som meg selv! Jeg har selv blitt nødt til å kvitte meg med tidligere venninner som bare ikke kunne akseptere at jeg ikke følte et intenst behov for å reprodusere meg selv – og nå har jeg det så mye bedre. I mine øyne har jeg et mye rikere liv enn dem; jeg har fått mulighet til å ta en laaaang utdannelse, reise masse og bo i utlandet. Og det har jeg tenkt å fortsette med. Hvis jeg skal ha barn noen gang, kommer jeg til å adoptere; det er langt mindre egoistisk enn å få egne barn (det kan dere som har fått høre at dere er egoistiske fordi dere ikke vil ha barn forsåvidt påpeke ovenfor disse menneskene som ikke ser noen annen mening med livet enn å reprodusere seg selv). Det er selvfølgelig fint at folk for barn – for all del – men det er viktig å forstå at ikke alle vil – eller KAN – få barn. Å presse sine synspunkter på dette området på andre uten at de har bedt om det er ufint; man må forstå at det finnes utallige grunner til at folk ikke får barn. Dessverre er det altfor vanlig å kommentere folks (eller kvinners) mangel på barn allerede fra tyveårene, noe jeg synes er like uforskammet som f. eks å spørre overvektige hvorfor de er så feite osv. Det er virkelig synd at en ikke skal kunne treffe venninner, gå på jobb – eller til og med til legen – uten at barn skal bli et tema. Det er en privatsak! Takk så mye for at du tok opp dette viktige temaet (som jeg håper en gang i fremtiden ikke vil være noe tema)! :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Cathrine - 21. november, 2011 at 19:32
  41. Tine21
    Jeg hadde egentlig skrevet ganske mye til deg nå. Men jeg slettet det, for jeg tror ikke du hadde forstått det allikevel.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lillebror - 21. november, 2011 at 19:36
  42. Du er tilbake jo! :D

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ole - 21. november, 2011 at 19:46
  43. Rent samfunnsøkonomisk er de de som velger å få barn som bidrar til velferdsvekst. Får man ett barn, så har man produsert arbeidskraft til da man er på gamlehjemmet. Barnløse snylter som sådan på de som får barn. Når det er sagt, har jeg stor forståelse for de som ikke vil ha barn. Det er mye slit!b

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ragnar Olsen - 21. november, 2011 at 19:47
  44. Jeg har flere ganger vært vitne til at frivillige barnfrie har fått den nedlatene holdningen som blogger beskriver. Og jeg skjønner veldig godt at det er fortvilende å måtte forsvare sitt valg i tide og utide.
    Jeg har selv to barn og når jeg, i denne samtalen som ALLTID dukker opp i ett rom hvor det er mer enn en kvinne tilstedet, sier at jeg overhodet IKKE kunne tenke meg å få flere barn så har jeg opplevd total uforståelse og enda mer nedlatenhet. Jeg som allerede har opplevd dette mirakelet to ganger BØR jo vite bedre! Så sier de “du er jo fremdeles ung og vil helt sikkert endre mening etterhvert, supplert med ” Og hadde du blitt gravid nå så hadde du jo ikke tatt abort” Da svarer jeg helt ærlig at hvis jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg tatt abort for hverken jeg eller mannen min har lyst på flere barn. Jeg har akkurat banna forferdelig høyt i kjerka! Reaksjonene lar ikke vente på seg.
    Noen ser på meg som om jeg har sveket Klubben Kronisk Lykkelig Foreldre på det dypeste. Andre blir litt forvirret over at jeg kan mene noe sånt siden jeg har født to barn. Jeg har faktisk opplevd å bli stilt følgende spørsmål “Er du ikke glad i barna dine? KJØSS MEG MIDT I!!!!
    Skulle virkelig ønske at det jeg skriver her en overdrivelse men dessverre er det ikke det.
    Det står ikke skrevet i norsk lov at man er pålagt å befolke verden og de som velger retten til å ikke gjøre det bør respekteres på lik linje med de som velger det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    FruFryd - 21. november, 2011 at 19:49
  45. Tine21: “Når dere sitter der om 20 år, uten barn, uten barnebarn, og null verdier… Trist!” Hva i all verden får deg til å konkludere at mennesker uten barn har 0 verdier? Jeg tør påstå at jeg har minst like mange verdier som av samfunnet anses som gode, moralske og sunne som folk jeg kjenner tidlig i tyveårene som har valgt å få flere barn uten at de har utdannelse og lever utelukkende på penger fra nav. Og hva med de som ikke KAN få barn, men gjerne ville hatt? Skal de få høre fra deg at de kommer til å ende opp ensomme og verdiløse da de har passert 40?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Cathrine - 21. november, 2011 at 19:51
  46. Helt fra jeg var 15-16 har jeg sagt at jeg i hvert fall ikke skulle ha barn før jeg bikket 30. Da jeg fylte 30 følte jeg fremdeles ikke behovet. For et halvt år siden mistet mensen i 2 mnd. Siden den hele livet har vært presis, så trodde jeg at jeg var en av få som kommer så tidlig i overgangsalderen. (Det var jeg dog ikke). Da tok jeg et øyeblikk for meg selv og reflekterte over at nå var det ikke lenger min avgjørelse – det var avgjort for meg. Jeg kjente på følelsene. Prøvde å forestille meg hvordan et liv med barn ville ha vært. Så ristet jeg på hodet med et smil :-) Nei, jeg ville ikke ha byttet.
    Men jeg skulle gjerne ha sluppet 20 års barnemas fra foreldre og venner. Senest i sommer fra mamma, selv om hun har blitt farmor “Det er jo ikke helt for sent ennå!” Heldigvis svarte pappa: “Joda, skatt, det er det”. Samtidig er det ennå venninner, som har fått en atpåkladd rundt sine 40, som dulter til meg med et blunk :”Du får hive deg rundt du også!” Forhåpentligvis tar det bare 3-4 år til før det stilner.
    Til slutt – tusen takk til Ingvill Dybfest Dahl!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    GammalDame41 - 21. november, 2011 at 19:53
  47. Ragnar Olsen: Å si at jeg snylter på folk med barn når jeg havner på gamlehjem synes jeg er drøyt. Jeg betaler skatt og sparer pensjon, og burde ha like stor rett til å få noe tilbake som folk med barn. Samfunnet kan også tilgodeskrive meg et par sykehusopphold i forbindelse med barnefødsler og sykefravær med sykt barn, om vi skal være gniene.
    Jeg forstår at samfunnet er avhengig av at noen formerer seg for å videreføres, og det er det da også flere enn nok som gjør.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 20:22
  48. Hvis vi skal være gniene, så slenger vi på et par barselpermisjoner og barnetrygd også.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    GammalDame41 - 21. november, 2011 at 20:33
  49. Tine21 – 21. november, 2011 at 18:59

    Det som er trist er alle dere som
    - bruker et barn til å prøve å redde eit forhold.
    - prater om at barn ikkje er viktig, men med ein gong dere sjølv får barn så må dere forklare alle andre kor dårlig liv dei har uten barn.
    - misunner dei som ikkje har barn og alt dei gjer, og derfor må prøve å nedvurdere livet til andre.
    - prøver å styre livet til barnløse venner for dere mener at dei barnløse må selvfølgelig tilpasse seg dere med barn.
    - har eit så tomt liv og trur at berre dere får barn så blir livet supert.
    - desperat oppsøker barnløse venner nå forholdet til partneren deres ryker, og dere ikkje lenger passer inn sammen med alle barneforeldreparene dere har vanket sammen med.
    - kun kan prate om barna deres og ikkje er interresert i kva andre gjer.
    - forventer at det er dei barnløse som skal opprettholde kontakten, for dere har jo barna å passe på.

    Har mange venner med barn, men tar sjeldnare kontakt med dei som skal forklare meg kor tomt eit liv er uten barn er.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    sm - 21. november, 2011 at 20:36
  50. Interessant blogg og dialog! Jeg er enig med Ingvill, dette må og bør da ikke være obligatorisk tema når barnløse og barneforeldre møtes (du er sikker på at det ikke er besteforeldre du mente? ;) . Men for å nyansere deler av debatten litt – det er de tre jentene mine som lader mine batterier når jeg kommer hjem fra jobb. Riktignok også de samme tre som tidvis stjeler all energi, men i sum et overskuddsprosjekt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bengt - 21. november, 2011 at 20:39
  51. Tusen takk for dette blogginnlegget! Hadde jeg møtt deg på gata så skulle du fått en klem!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Helen - 21. november, 2011 at 20:44
  52. Jeg har ikke særlig lyst til å være gravid så da er vel adopsjon løsning, men da må man vel helst være gift? Og da helst med en mann?Også må man ha en hel masse penger og vente i årevis. Jeg tror jeg forblir barnløs jeg…..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Mari Robberstad - 21. november, 2011 at 20:58
  53. Hei!
    Så bra at dette blir tatt opp! Jeg som fikk barn tidlig i 20 årene mine (alt for tidlig…) har selvfølgelig aldri opplevd det dere beskriver og visste ikke at det var et så utbredt problem. Men, jeg vil heller aldri belære andre om at de burde få barn, eller at de er dumme som ikke skjønner sitt eget beste når de velger å ikke få barn.
    Det er tusen argumenter både for og mot det meste. Det finnes vel egoister overralt, uavhengig av om man har barn eller ikke. Miljøvennlig eller solidarisk å få barn eller velge å la være.
    Det som er viktig er vel å respektere hverandre for de valgene man tar. Er det er god venn kan man jo spørre forsiktig om det er et valg å ikke få barn. Ellers er det jo ikke noe å mase med.
    Så fint å ha gode venner som ikke har barn, de har jo masse overskudd til å være kjempekule barnevakter for eksempel!
    Man må jo bare gjøre det beste ut av det livet man har!

    Vær glad i gode mennesker, med eller uten barn!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    501 - 21. november, 2011 at 21:21
  54. Hmmmm, men hva hvis dere som ikke ønsker barn tar en liten hvit løgn til vennene deres og sier at dere dessverre ikke kan få? (tette eggledere, operert bort livmor, osv)

    Da vil nedlatenheten til deres venner og familie bli snudd om til forståelse og sympati, også ferdig med det! Så spør de aldri igjen!!

    Det hadde jeg seriøst vurdert, dersom folk i tide og utide ikke lot meg være i fred med et slikt spørsmål!

    Eller hva tenker dere om det? Er det for slemt?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stine - 21. november, 2011 at 21:24
  55. Fantastisk!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Linda - 21. november, 2011 at 21:29
  56. Jeg liker innlegget ditt!
    Dette er faktisk en helt reel problestilling. Jeg er i begynnelsen av 20 årene og kjenner meg veldig igjenn i skulene blikk og kommentarer. Både jenter OG gutter rundt meg blir helt forfjamset når jeg sier at jeg ikke ønsker meg barn. Det er sånn ” hva skal du gjøre med livet ditt da??” og jeg opplever også å ikke blir trodd, Får ofte den : “jaja, bare vent, plutselig så sitter du der” eller at folk rett og slett trekker seg unna….

    Og dette er ikke bare blant mine nærmeste venner, opplever det også blandt venners venner, kolegaer, familie og andre man skulle komme i en samtale med…. så jeg trenger vist snart en grundig prykologis vurdering her…. hvis jeg skal tro noen litt lengr opp her.

    Jeg har også en vennine som føler det samme. Vi bor for tiden på hver vår kant av KLODEN så dette er nok et tema over hele Norge, men også i den rike delen av verden….

    Jeg har også en annen venninne på si alder, som planlegger sitt andre barn. Men som er “lei” alle som alltid snakker om barn. Hun ringer meg ofte for å snakke om noe annet ;)

    Jeg synes folk bør respektere hverandre mer. En klok stemme lyder: Du skal ikke le av andre sine drømmer. La folk få ha de drømmene og ønskene de vil for sine egne liv. Det plager ingen, dersom jeg ønsker å leve et liv uten barn. Så hvorfor ta så på vei?? Jeg får ofte inntrykk av dersom man har barn, så er man suksessfull ( i tilleg må du ha en karriere, lykkelig ekteskap og moderne hus osv osv)

    Nei, jeg har det flott i mitt alt for store oppussings objekt, ute i skogen, med hunden min og en ektemann som lager middag. Og jeg glade for alle som har funnet SIN mening med livet, endten det er med barn, uten barn, frivillig arbeid i Afrika, eller å lete etter utgåtte varer på KIWI.

    LEV VEL ;P

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Renate - 21. november, 2011 at 21:47
  57. Dere må leve med maset!

    Mas gjerne på gutta også. Ingen kan nekte folk å velge hvordan de skal leve sitt eget liv. Men man kan ikke kreve å leve uten mas.

    Mas er nødvendig. Mas, mas, mas. Mas om å gjøre lekser, mas om å rydde rommet, mas om å studere eller komme seg i læra. Mas om å skaffe seg en jobb.

    Det er fult mulig og helt lovlig å ikke gjøre en døyt og bare gå på sosialen, leve livet eller sitte i lotusstilling hele dagen. Men tro ikke at samfunnet liker det og vit at du vil bli maset på for å gjøre det som alle andre må gjøre for å holde hjulene i gang. Det samme gjelder for det å lage og oppfostre barn. Og det er enda mer viktig da det handler om å opprettholde livet selv. Vi som sitter her og skriver på denne bloggen i dag er etterkommere av millioner av generasjoner av mensker og dyr som har gjort enorme anstrengelser og ofret alt for at vi skulle bli født og for at vi skulle få gleden av å se sola stå opp. Vi som lever i dagens vellstand og som knapt trenger å ofre noe for å bringe fram neste generasjon skylder våre forfedre og våre etterkommere å gjøre den innsatsen som skal til.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Magnus - 21. november, 2011 at 21:51
  58. Fantastisk bra skrevet Magnus!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ragnar Olsen - 21. november, 2011 at 22:57
  59. Ingvild!
    Det er Ingen tvil om at folk som reproduserer seg selv er mer samfunnsøkonomisk lønnsomme! Et nytt menneske født= over 40 år i arbeidsfør alder. Sykefraværet og fødselsopphold er peanuts i forhold til merverdien som blir skapt. Dette er elementær samfunsøkonomi. Men dette betyr ikke at noen skal dømme deg for dine valg om ikke å få barn. Livet er mer enn penger.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ragnar Olsen - 21. november, 2011 at 23:06
  60. Virkelig bra skrevet. Kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. Jeg holder på utdanne meg til førskolelærer og da jeg en dag snakket med klassekameratene mine at jeg selv ikke kunne tenke meg barn så fikk jeg reaksjoner. “Hvordan kan du ikke ha lyst på barn, du skal jo jobbe med barn” “hvorfor vil du ikke det?” Det er jo ikke dermed sagt at fordi jeg skal jobbe med barn så må jeg selv ha barn, jeg elsker jobben min og jeg elsker å jobbe med barn, men det er noe helt annet å ha barn selv. Å så synes jeg det er dårlig gjort å måtte forklare hvorfor jeg ikke vil ha barn, må jeg ha en grunn??? , men virkelig bra innlegg :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Yvonne - 21. november, 2011 at 23:13
  61. Foreldre må jo rettferdiggjera sitt eige val, og der drive press på dei som velger anleis. I mellomtida er det mange nok som får born for å fylle tomrom i eige liv, redde forholdet og liknande. Eg kan ikkje sjå at det å slite med lite søvn, kranglar, oppdragelse og andre sine verdensproblem i 18 år kan redde noko som helst.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jajaja - 21. november, 2011 at 23:15
  62. Ragnar!
    Jeg har ingen problemer med å forstå at samfunnet er avhengig av at flere formerer seg. Og det gjør de jo.
    Men i og med at du påpeker at et menneske født = over 40 år i arbeidsfør alder så ER jo jeg/enhver annen barnløs en verdi i seg selv. Jeg jobber og jeg betaler skatt som kommer alle til gode, og da må jeg også få lov til å nyte godt av godene jeg betaler inn til, helt uavhengig av om jeg produserer avkom eller ikke.
    Vi har jo som kjent en eksplosiv befolkningsøkning, så å se på barnløse utelukkende som snyltere mener jeg blir noe skrudd.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 21. november, 2011 at 23:17
  63. Sitat fra Magnus:
    “” Og det er enda mer viktig da det handler om å opprettholde livet selv “”

    Med 7 milliarder mennesker på planeten er vel ikke liv (antar at du mener menneskeliv) så veldig vanskelig å opprettholde. Overbefolkning har til og med lenge vært et stort problem i den 3. verden, og vil være fortsette å være det i fremtiden.

    Sitat fra Magnus:
    “” Vi som sitter her og skriver på denne bloggen i dag er etterkommere av millioner av generasjoner av mensker og dyr som har gjort enorme anstrengelser og ofret alt for at vi skulle bli født og for at vi skulle få gleden av å se sola stå opp.
    Vi som lever i dagens vellstand og som knapt trenger å ofre noe for å bringe fram neste generasjon skylder våre forfedre og våre etterkommere å gjøre den innsatsen som skal til. “”

    Altså du mener at vi er født med en slags gjeld som skal betales tilbake til mennesker som ikke eksiterer. Synes bare synd på de som måtte få barn basert på et slikt grunnlag. Vi skylder ikke forfedrene (og mødrene) våres noen ting.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nils - 21. november, 2011 at 23:20
  64. Ingvill.
    Barnløse er ikke utelukkende snyltere. Og jeg tviler ikke ett sekund på at du og mange andre barnløse jobber hardt. Men jeg forholder meg til endel økonomiske realiteter. Barnløse er isolert sett mer produktive for sin bedrift. De kan også glede seg over at de får en bedre og brattere lønnskurve enn de som tar den “ubetalte” bijobben med å få barn. Men helhetlig sett er det et netto tap for samfunnet for hver voksen som ikke reproduserer seg selv. I Norge fødes det bare 1,9 barn per kvinne. Det er ikke nok til å holde befolkningen oppe. Invandring må derfor til. Det siste har både fordeler og ulemper.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ragnar Olsen - 21. november, 2011 at 23:34
  65. Utrolig bra innlegg og du setter virkelig ord på det jeg selv ofte tenker! Nå er ikke jeg en barneløs 30 åring, likevel så kjenner jeg ofte på ulmende blikk når jeg forteller om mitt standpunkt til det å ha barn!

    Man må da kunne få lov til å velge selv hva man syns er et berikende og flott liv, enten det inneholder barn, eller andre planer, så er det jo det som vær enkelt trives med som teller!

    Det er egentlig litt tabu å ikke få barn!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    stinemoor - 21. november, 2011 at 23:44
  66. Veldig bra innlegg, og en generelt god blogg du skriver!!
    Det er ikke mange som tar opp akuratt dette tema.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    ! - 21. november, 2011 at 23:53
  67. Nå skal det sies også at grunnen til at mange med barn legger inn en kommentar som: “få dere barn, så kan barna våre leke sammen!” er fordi veldig veldig ofte så blir små barns foreldre rett og slett forlatt av venner uten barn!! Blir ikke bedt på besøk eller fest, får ikke besøk av de uten barn osv! Tenk litt den veien også :) Det er ikke bare single og barne”frie” som blir forlatt av de med barn, heller andre veien! Noe som da veldig ofte fører litt kommentarer om barn!!

    Må også få legge til at du er ganske egoistisk når du er 40 å velger å få barn! Da får ikke barnet mange år med sine foreldre, de tar faktisk fra barnet en rett! Et barn skal ikke miste foreldrene når du er -40 år!

    Men for min skyl- ikke få barn, det er deres valg! Da tar ikke dere vår barnehageplass, familieparkering osv ;) hehehehe!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Trine - 22. november, 2011 at 00:09
  68. Er nok av den typen som du forklarer der, som reagerer når du sier du ikke vil har barn. Kanskje kommer jeg på defensiven. Men er det ikke slik med det meste?
    Jeg klarer rett og slett ikke og skjønne at noen ikke vil ha barn for _jeg_ ser på det som helt fantastisk og meningen med livet. Jeg klarer ikke, og vil ikke forestille meg et liv uten barnelatter og stor familie rundt meg.. Men jeg mener ikke noe vondt med det, æresord.
    Kanskje det ikke er så gale som du tror, kanskje vi foreldre bare er slitne og kanskje litt sjalu akkurat da, for hva høres egentlig mer enkelt ut enn å bare ha seg selv og tenke på 24/7? Igjen for vi forstår ikke hva du har og jobbe med osv :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Renathe Aglen - 22. november, 2011 at 00:14
  69. Sitat Knut Olav Åmås: For samfunnet er de frivillig barnfrie en ubehagelig påminnelse om at det ikke alltid er like moro å ha barn, og de er også en påminnelse om det aller dypeste tabuet: At kvinner av og til faktisk angrer på å ha fått barn. Dét er det hverken lov til å si eller tenke. Og fortellingene om kostnadene, slitet, trettheten, skuffelsene og forsakelsene, overdøves av samfunnets talløse fortellinger om den komplette lykken det er å få barn.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jajaja - 22. november, 2011 at 00:26
  70. Dette er den beste bloggen jeg noen gang har lest, og jeg er så vanvittig enig i det du skriver !!!!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Per Bernttsen - 22. november, 2011 at 00:28
  71. Jeg liker “post-apocalyptic fiction”, jf. f.eks. BBC serien “Survivors”. http://www.imdb.com/title/tt1258189/ som et typetilfelle og en anbefaling.

    I et post-apocalyptic scenario kunne kanskje Magnus hatt et poeng, kanskje ville det da være en slags borgerplikt å lage unger. Men vi er ikke riktig der – det er syv milliarder mennesker på kloden og vi blir stadig flere. Satt på spissen så er det mer enn nok unger.

    Det kan tenkes at samfunket funker bedre om det er et antall voksne som ikke selv får barn, kanskje barnløsheten frigjør ressurser for gode formål hos enkelte. Det finnes mangt et skarpt hode i den katolske kirke som tror at så er tilfelle. Ikke misforstå jeg er ikke overbevist om at den katolske kirkes opplegg hvor man må velge mellom å være far og å være prest, er en god ordning. Kåm ån – vi har da sett Thornbirds, har vi ikke? Pointet mitt er mer i retning av at det på ingen måte er gitt at barnløse bidrar mindre i samfunnet enn de med barn (No shit Sherlock).

    Så, under sterk tvil (vil ikke misjonere – men jeg liker å skrive) en replikk til følgende utsagn i Dahls blogg “Jeg er skeptisk til alle som skaffer seg barn fordi de føler de har et hull i livet de må fylle. Barn bør ikke brukes som fugemasse. Barn bør bare brukes som mottakere av overskudd, kjærlighet og støtte. Da tror jeg det hjelper om du selv føler deg hel i utgangspunktet.”

    De fleste foreldre og wanna-be foreldre har skavanker, og har ekstensielle problemer/angst deler av tiden, og barn flest er robuste mennesker som tåler mye, så lenge de også får kjærlighet, om ikke nødvendigvis hele tiden, så mye av tiden. En overraskelse i mitt liv, var hvor glad jeg ble i ungene mine, når de først var der. Det er heller ikke noen uvanlig opplevelse, kanskje ligger det programmert i genene våre å føle slik, eller kanskje er det sosial indoktrinering som er virkemåten, jeg vet virkelig ikke. Derimot så mener jeg å vite at å-være-glad-i-ungen funksjonen primært trigges av /kontakt/ med ungen.

    Pointet mitt er at det vil helst gå bra, selv om den potensielle foreldren ikke føler seg som et overflødighetshorn av overskudd og kjærlighet, og kanske ikke nødvendigvis føler seg “hel”.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Hugo - 22. november, 2011 at 00:55
  72. Det er ikke alltid så lett å være den som har valgt å leve som frivillig barnløs. Jeg har gjort det, og det er det flere grunner til. For det første har jeg aldri vært begeistret for barn. Jeg trives ikke sammen med barn, og har aldri kunnet tenke meg et liv med egne barn. For det andre har min slekt på begge sider flere arvelige, kroniske sykdommer, tildels alvorlige, og jeg har fått flere av dem. Jeg unner ikke noen å måtte leve med disse sykdommene! Derfor mener jeg at det mest fornuftige er å stoppe ved mitt slektsledd.

    Jeg er snart 44 år, og har aldri vært mer bestemt på at et liv med barn ikke er noe for meg. Faktisk har jeg som følge av en av sykdommene jeg har, søkt meg inn til fjerning av livmor ved operasjon. Jeg har forsøkt å få slik hjelp før også uten å bli hørt. Avslaget gikk da på at jeg ikke fikk noen hjelp før jeg hadde “fått de barna jeg skulle ha”. Jeg prøvde å si at jeg ikke skulle ha noen, men ble ikke hørt. Hadde jeg fått hjelp første gang jeg ba om det, hadde jeg sluppet mange år med plager. Og ikke minst hadde jeg sluppet mange år med gnål og mas om hvorfor jeg ikke har barn.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    cava - 22. november, 2011 at 01:42
  73. Jeg også hadde samme holdningen helt til jeg som 38 åring fikk mitt første barn.Jeg har nå fått nr to som 41 åring å jeg angrer på begge to å ville glatt ha valgt å være uten dem om jeg hadde fått valgt igjen.Jeg har hvertfall tatt de rette grepene for at det ikke skjer igjen, men desverre gjorde jeg det inngrepet noen år for seint!
    Er drittlei å høre om alle som sier at det største i verden er å få barn!Nei,det er ikke det.Livskvaliteten synker betraktelig da du ikke får nok søvn,ikke får den friheten du hadde,bestandig vil ha forpliktelser og ikke minst bekymringer så som økonomiske som forholdsmessig!Sanmboerskapet blir aldri det samme etter at man har fått barn,trust me!
    Så da sitter man her da,fucked og lite tilfreds!Min egen feil?Hell yeah!
    Mitt beste råd!Forbli barnløs å lev livet!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Frank - 22. november, 2011 at 01:58
  74. Jeg har ikke den samme erfaringen som du har, synes egentlig det er en myte.

    Jeg har aldri ønsket meg barn, også ble jeg gravid. Nå sitter jeg med en sønn på 10 uker som er den skjønneste i hele verden.

    Men – jeg vil fortsatt si: Ikke få barn!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Helene - 22. november, 2011 at 02:41
  75. Er veldig enig i det du skriver Ingvill! Elisabeth Gilbert skrev det også veldig bra i sin bok “committed”, som er inne på samme tema, og synes at barnløse kvinnene IKKE er egoistiske. Hun nevner mange gode eksempler på kjente barnløse kvinner som har brukt mye tid på å hjelpe andre, siden de ikke treger å bruke tid på egne barn. Kjenner mange slike kvinner selv, og det gjør sikkert mange andre også!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    jennyk - 22. november, 2011 at 02:53
  76. Jajaja – takk for at du gravde opp det sitatet! Jeg husker flere saker om barnfrie i Aftenposten for noen år siden, til min fryd. Og det er som med homofobi – de som er mest redde for homofile har gjerne noe de prøver å undertrykke selv. Og de som er minst fornøyde med sitt eget valg om å få barn, er de som kritiserer barnfrie mest.

    Forøvrig forbruker en nordmann så mye av verdens ressurser at å lage flere av dem er direkte moralsk forkastelig. Gi noen penger som hjelper kvinner i for eksempel Niger med å slippe å få 8 barn hver isteden. DET er U-hjelp det.

    Og tilsist – noen av oss er faktisk født helt uten trangen til å reprodusere, endog med direkte avsky for bare tanken. Da er det ikke engang snakk om noe valg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Liz - 22. november, 2011 at 02:53
  77. Er helt enig med innlegget ditt; det er ikke egoistisk å velge bort barn.
    Det er ikke akkurat mangel på munner å mette i denne verden fra før. Hvis det er noe jeg synes er egoistisk, så er det de som føder unger som kaniner, når det er så mange barn i verden uten hverken far eller mor de heller kunne tatt hånd om..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anette - 22. november, 2011 at 06:15
  78. Bra tema dette :-)

    Er en av de som er veldig glad i barn, men har aldri “pushet” det. Det finnes vel få ting som er så personlig som det å få barn, så hvorfor skal folk grave nesa si inn i din business!?!
    Man får barn om man vil og er klar, og kan ikke menneskene rundt deg akseptere det, burde de ikke være der. Det er nesten litt som religion; personlig og man burde ikke bli dømt på bakgrunn av sitt syn. Jeg valgte vel egentlig ingenting, men lot dama ta valget så lenge jeg hadde hodet og økonomien i orden. Det har nå blitt 3 og det holder. Riktig av de som ikke vil eller er klare til å få barn, å stå på sitt. En ting vi ikke trenger er fler barn som ikke blir tatt vare på. Har selv en far som ga faen og det var ikke noe kuult. Neste gang folk spør og graver om grunner, spør om de ikke vil vite hvor mye du tjener, kontonummeret ditt + ditt religiøse ståsted, det er jo like personlig! Barn eller ikke; vær ihvertfall kuul mot de rundt deg. De fortjener det!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Raringen - 22. november, 2011 at 06:42
  79. Jeg har selv barn, men jeg har ikke skylapper. Siden jeg mener jeg besitter en sosial samvittighet, så er egentlig dette å få barn et stort paradoks.

    Komikeren Doug Stanhope går enda lenger. Siden du 40-dobler klimautslippene når du får barn, mener han at det beste du (som mann) kan gjøre på byen, er å sjekke opp en transe eller en annen mann….

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jonnemann - 22. november, 2011 at 06:57
  80. som rødt flagg for en okse..så da mener du at ingenting skjer regner jeg med,for oksen er fargeblind å reagerer på bevegelse, ikke fargen rødt.

    denne bloggen er like negativ som da hun skrev om dette tullet med wingwoman. om alt er så jævla negativt,så forelslår jeg at du gjør noe med det selv,å slutte å sitte på rævva å å sutre over alt mulig.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    mhm.. - 22. november, 2011 at 07:11
  81. Tatt på kornet!

    Barn er stas. Særlig andres. “Gå og legg dere!”, kan jeg si til unger som tidlig en morgen leker utenfor vinduet her en stakkar forsøker å jobbe.

    “Jammen, vi har neddåpp stådd opp”, hyler de tilbake. Vi er nordpå må vite.

    “Ja, skal det gå utover meg!?” svarer jeg, til full forvirring.

    Nei, for egen del holder det lenge å være onkel. Livet og timeplanen er full nok som den er om man ikke skal ha unger oppi det hele.

    Det er jo nettopp UTEN barn at livet gir mening, fordi man da får muligheten nettopp til å undersøke alle de muligheter man ellers ikke ville kunnet undersøke. Med barn er man stuck, finito, ferdig! Og barnefamilier er verdensmestre i å finne opp forklaringer og etterrasjonaliseringer på hvorfor de ikke kan gjøre ditt eller datt…”Nei, vi jo barna å tenke på…”.

    Mvh
    Filosofen

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Plantronics - 22. november, 2011 at 08:21
  82. Enig med en over her… Du er i feil vennekrets.

    Folk er forskjellige og det bør man respektere uansett. Allikevel vil jeg bare si litt om min egen erfaring med dette.

    Jeg var i dine sko. Venner som fikk barn, jeg fattet ikke hva de skulle med de og var lei av å høre: du må slå deg til ro, få deg barn, du kommer til å angre” osv.. Ser i dag at de faktisk hadde rett alle sammen. Jeg var i tvil om jeg ville ha barn, alt i livet mitt var jo så bra. Jeg var fri, gjorde noe hele tiden, jobb, venner, turer, ski, alpint, fjellturer, lange reiser til fjerne strøk, alltid neste ekspedisjon til et nytt sted på kloden under planlegging, mange jern i ilden osv… Hvorfor skulle jeg ha barn?? Med min mangel på tid, hvordan skulle det gå? Mangel på interesse for å være pappa og en foreldrerolle var jo ikke bra for et barn??

    Jeg var ikke klar for barn i det hele tatt da vi først satte igang produksjonen, men da førstemann tittet ut angret jeg ikke et sekund. ALLE tanker om at dette ikke var det jeg ville osv. var borte på brøkdelen av et sekund. Jeg innså raskt at alle tankene om at barn ikke passet i mitt liv, at jeg hadde det bra uten, at jeg ikke var bra pappaemne ble visket bort. Man skal ikke inn i en boks som heter foreldre og der inne er alt skrevet om hvordan man skal være i den rollen. Man bare fortsetter som før og lever det livet man vil, med enkelte hensyn i forhold til temperatur, dagsetapper, hyppighet på måltider, tid og ro. Har møtt folk med 2 åringer på 3 dagers telturer midt i Jotunheimen tidlig vår, fryd! Man blir ikke noe når man får barn. man fortsetter å være seg selv, men tilpasser alt til noen med kortere ben og annet fokus. Alt må bare gjøres på de sitt nivå, ellers alt likt.

    Siden den gang har jeg kun hatt en “fullkommen” følelse ved det å ha barn, inkludert uendelig mange våkenetter, bleieskift osv. Det er faktisk det som er “best” med å ha barn, å se hvilken forskjell jeg kan gjøre for de små, uansett hva de har problemer med så kan jeg stort sett løse det for de. Og nå som 1. og 2. mann er rett under skolealder, begynner livet å bli nettopp fullkomment… Man kan faktisk ta de med på (nesten) alt man vil av gøyale ting, som både gir meg og barna merverdi i livet. Jeg ville kun ha 1 barn, og etter nummer 2 sa jeg stopp. Men når jeg ser hvor mye merverdi jeg får i livet mitt OG hvor mye “magi” jeg klarer å skape for de små menneskene som jeg er så heldig å ha fått, er jeg ikke i tvil; jeg vil ha flere barn. Den gleden man ser de får hver morgen når du vekker de er gjensidig og ikke noe jeg vil gjøre kun for meg selv.

    Etter at min mor døde altfor ung gikk det opp et lys. Å ha barn, å ha en mamma og en pappa er den viktigste livsforsikringen man kan ha. De verdiene man står for og det lille “paradiset” man har skapt for seg selv i livet, går til “grunne” hvis man ikke har noen å gi det videre til, dele det med og skape det sammen. Det sikreste i livet er at man skal dø, før eller siden. Det eneste som skjer med verden når vi dør er ingenting. Alt er som før for 99,9999% av verden. Det eneste de etterlatte sitter igjen med av deg er minnene du skapte mens du levde. De lever best videre hos barn, foreldre, samboer/ektefelle og nære venner.

    Det er mange som ikke vil ha barn, kan få barn, eller ikke har en å få barn med. Uansett må vi vise hverandre respekt og omtanke – det er de verdiene som driver samfunnet fremover på en god og konstruktiv måte.

    A

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Alex - 22. november, 2011 at 09:00
  83. Hei, fikk ikke lest alle kommentarene.
    Er selv 3 barns mor med en egoistisk lyst til nr. 4. Siden jeg tross alt var veldig ung når jeg fikk de 3 første.

    Men ville bare si at jeg støtter deg 100 %. Det er altfor mange som skal ha både, 2-3 og 4 barn men tenker mest på sin egen selvrealisering. Da syns jeg man skal heller forbli barneløs. Barna skal ikke plasseres på treningsstudio 8 timer i uka med fargeblyanter. Hver helg leve i en bag mellom besteforeldre og andre barnevakter. Fordi mor skal på spa, jenteweekend og kjærlighetstur. Far har andre ting han gjør for å finne sæ sjæl. Det er å være EGOISTISK. I pose og sekk heter det.

    Så i min periode som mor (11 år) nå. Ser jeg et fåtall som skulle vært barneløs enn foreldre.
    Det værste er at akkurat disse ser ned på sånne som deg. Vil du vite hvorfor. Fordi de i bunn og grunn savner livet uten barn. Så da kan du bare smile bredt neste gang noen ser på deg med et uttryk i øynene som betyr “stakkars deg du vet ikke hva du går glipp av” og tenke de mener “fy f… det hadde vært digg med den friheta”.

    Meg selv vil jeg sette i en bås som lever gjennom ungene. Som ikke fant livsgnisten i å selvrealisere meg men se ungene utvikle seg. Når de smiler så smiler jeg. :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anette - 22. november, 2011 at 09:21
  84. Supert innlegg!
    Jeg faller ikke inn under samme kategori som deg, da jeg høyst uplanlagt plutselig ble mamma.. Det er jo selvsagt ikke noe man angrer på i ettertid – har jo verdens søteste lille jente. MEN, det må være verdens dårligste ide å føre et barn til verden med mindre man virkelig vil! Vær “ego”, reis masse, opplev verden, og nyt at man faktisk ikke trenger å ta en million hensyn, at en unge henger i puppene dine 4 timer dagen..
    Har opplevd mas om nummer TO jeg.. At jeg er egoist hvis vi lar den lille vokse opp som enebarn. Sukk. Kan ikke folk blande seg litt mindre inn i andres liv?
    Jeg er sikker på at man kan være lykkeligere som barnløs en med barn, og jeg er også sikker på at det er bedre å ha et barn man kan forsørge og har “nok” kjærlighet og tid til, enn tre stk som må dele klær, tid og omsorg..
    Herlig lesing :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Linn - 22. november, 2011 at 10:48
  85. både flirer og rister på hodet i gjenkjennelse når jeg leser :) meget godt skrevet :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sianno - 22. november, 2011 at 10:49
  86. Jeg er veldig glad i dine kåseri, og jeg er glad du deler den med oss andre som heller ikke ønsker barn som fugemasse i våre hull. Jeg bruker amalgam i mine.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bærta - 22. november, 2011 at 11:00
  87. Hehehehe!! Du skriver så godt! Tror du har det helt fint jeg! Selv har jeg tre små, og er veldig fornøyd med det!
    Lytt til hjertet, så vet du hva som er rett for deg!
    Carina

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Carina - 22. november, 2011 at 11:23
  88. Overbefolkningen er nok betydelig overdrevet. Det ville vært god plass til hele jordens befolkning i vestfold. Problemet er egoismen, der folk flesker seg på andres befolkning, og kunstige landegrenser satt opp av kolonimaktene som avskjærer tidligere nomadiske folkeslag fra mat og drikke.

    Men, det er klart man er skeptisk til mennesker med et annet livssyn. Jeg er det, og det er de fleste. Jeg tenker at det er litt skremmende at noen klarer å distansere seg såpass fra sin egen kropp at de ikke vet at å ønske seg barn er en drift på lik linje med spising.

    Jeg er også skeptisk til folk som ikke skjemmes over å si at de ikke ønsker å ha noe i livet sitt som de elsker høyere enn seg selv. Det er for meg et symbol på at kjærligheten har forsvunnet fra vårt samfunn.

    Men samtidig, så tror jeg nok at evolusjonen sørger for å fjerne de uegnede genene fortløpende – blant annet på dette vis.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    ThomasK - 22. november, 2011 at 11:44
  89. Veldig bra skrevet. Og uansett er jo aldri for sent for muligheten for og adoptere finnes om man skulle ønske og ha et barn.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Knut - 22. november, 2011 at 11:49
  90. Jeg ser absolutt hvor du vil med dette men tror at a) du i så fall har en litt ekstrem vennekrets, b) er litt hårsår med den evt kritikken.
    Det er nok av single kvinner i 30-årene, så du er på ingen måte alene. Problemet er, tross “lykken” i den moderne tid at ingen er forpliktet til å gifte seg og kvinner kan tenke karriere før barn – vi forblir ikke fruktbare lenger. Dersom du er 35, kan du i så fall bare få ett eller to barn, ikke fler, og du måtte i så fall startet nå. Nå kjenner jeg ikke din situasjon, men dersom en kvinne attpåtil skulle være singel, er det nesten gitt at hun ikke blir mor, med mindre hun skulle senke sine standarder og huke fast i nærmeste fyr og starte prosessen med å date og flytte sammen rimelig raskt.

    Ja, det er mange kvinner som har valgt å ikke få barn eller “slå seg ned”. Men det er nesten fler som bare ikke “har kommet helt dit”, ikke funnet noen mann, og så går tiden. Jeg kjenner en kvinne på over 40 som VIL gifte seg, ikke har møtt noen, og rett og slett har måttet gi opp. Hun snakker sjelden om det, men jeg vet det er sårt for henne. Vi har dette ene livet, reproduksjon handler ikke om sosialt press men om biologi, og du vet ikke helt hva du kommer til å føle når du er 40, helt enda.

    Til tross for dette er mange kvinner veldig hårsåre, og beskylder andre kvinner for å øke presset. Hvis en venninne har fått baby, er kjempefornøyd med det, er det naturlig at hun vil snakke mye om sitt nye familieliv. Det betyr ikke at hun rakker ned på deg. Hvis du føler det slik, er det en sjalusi eller mindreverdighetsfølelse som ligger hos deg, ikke noe hun prakker på deg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Constance - 22. november, 2011 at 11:52
  91. Jeg vet hvertfall en ting, i visse (u)kulturer og samfunn er det status å få mange barn. Vel, for oss som står for det motsatte av de så er det status å ha null barn. Evolusjonen fjerner uansett alle genene på naturlig vis når den tid kommer, så folk som spiller det kortet er åpenbart godtroende fjols

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Morgenfuglen - 22. november, 2011 at 12:00
  92. Jeg må innrømme at jeg har blitt en som blir provosert av såkalte frivillig barnløse.

    Jeg synes ikke det er provoserende at noen velger å ikke få barn, det er deres valg, men mitt problem oppstår idet gruppen som var “frivillig barnløse” plutselig går over til å bli “ufrivillig barnløse”.
    Og ja, jeg kjenner mange av dem.
    Av de 10-15 jeg kjenner som var frivillig barnløse i slutten av 30-åra, er det kun 2 som fremdeles står fast ved sin beslutning om å være frivillig barnløse i begynnelsen av 40-åra.
    De resterende har de siste årene hatt en evigvarende sorg på grunn av valget de tok ved å være frivillig barnløse gjennom hele 30-åra, og jeg må innrømme at jeg er lei av å være klagemur til disse.
    Det er ikke akkurat noen statshemmelighet at risikoen for å bli ufrivillig barnløs øker dersom du velger å være frivillig barnløs gjennom hele 30-åra, og den manglende evnen til å akseptere at dette var et valg de tok, provoserer meg.

    Og det provoserer meg sikkert litt ekstra fordi mange av disse har vært veldig kritiske til mitt valg da jeg valgte å få mine barn i løpet av første halvdel av 20-åra, og de var ikke tilbakeholdne med sine kommentarer den gangen.

    De skjønte ikke at jeg kunne sette barn til verden slik som verden så ut i dag, med overhengende fare for krig, med mye fattigdom og hungersnød i verden, verden var overbefolket nok som den var, narkotikaproblematikken, voldssamfunnet som var under utvikling… osv.
    På det personlige plan ville de dessuten ikke utsette barn for det å bli skilsmissebarn med alt det medførte av usikkerhet og ustabilitet.
    Det var ikke måte på hvor egoistiske vi som satte barn til verden var, og de skulle iallefall ikke være like egoistiske, de var frivillig barnløse.

    Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri sa: “bare vent, dere vil nok ombestemme dere”, eller prøve å overbevise dem om at de tok et feil valg.
    De hadde tatt sitt valg, noe jeg respekterte.

    Hadde disse menneskene respektert mitt valg, hadde jeg nok heller ikke blitt like provosert nå, når de nå nekter å se at deres ufrivillige barnløshet er en direkte konsekvens av det valget de tok, men slik de oppførte seg mot meg, er det vanskelig å ikke bli det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lillemor - 22. november, 2011 at 12:11
  93. Bra skrevet!! Jeg har samme standpunkt som deg, og når man sier man ikke har barn, får en medlidende blikk ala “Har du hatt kreft, kanskje?” Å være frisk som en fisk, og avstå fra ungekjøret…..de fleste syns jo det er noe galt med en! Iallefall når en velger å være singel i tillegg! Velig bra innlegg!
    Ha en strålende dag!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    elinsnupp - 22. november, 2011 at 12:18
  94. Hvis du mener alvor bør du selvfølgelig gå og få sterilisert deg. Så slipper du å bekymre deg om prevensjon, o.s.v. Inntil videre er du bare stor i kjeften…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Moskus - 22. november, 2011 at 12:21
  95. Helt utenfor tema: et rødt flagg har samme innvirkning på en okse som et hvitt, det er bevegelser som irriterer oksen.

    Personlig kjenner jeg ingen slike misjonerende foreldre eller har opplevd noe som helst press ifht. forplantning, så innlegget her ga meg lite. Jeg er forøvrig forholdsvis fersk barnefar sent i 30-årene.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ole Morten - 22. november, 2011 at 12:27
  96. Jeg forstår at flere her har store problemer med dette okse og rødt flagg-utsagnet. Når jeg bruker et uttrykk som er velkjent i populærkulturen (Oksen Ferdinand etc), er det symbolverdien jeg er ute etter, ikke hvorvidt det er rødfargen som tirrer oksen eller ei.
    Men for all del, beklager faktafeil og håper ikke det ødela hele dagen for dere!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 22. november, 2011 at 12:41
  97. Moskus: Om du tipser alle kvinner om å bruke sterilisering som prevensjon, overser du fullstendig faren for kjønnssykdommer.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 22. november, 2011 at 12:42
  98. ThomasK og Morgenfuglen: Så flott at dere på grunnlag av en kommetar kan konkludere med at det er flott at mine gener ikke egner seg for videreføring. Dere må ha noen virkelig spesielle evner!
    ThomasK: Du må selvfølgelig mene hva du vil, men ikke presentere hva som helst som fakta. Et individ kan i dag fint overleve uten å formere seg, så det å spise og det å få barn er ikke parallelle livsnødvendige drifter.
    Og ikke fastså at folk uten barn ikke elsker noe høyere enn seg selv. Vi har småbrødre, familie eller andre som står oss nære.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 22. november, 2011 at 12:49
  99. Carina: Godt å høre! Jeg tror også du har det helt fint. Å se vennene mine kose seg med barna sine gir meg glede, ikke sorg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 22. november, 2011 at 12:51
  100. Anette: Å høre at andre koser seg med ungene sine er helt topp. En må velge det som er best ut fra ens egen, helt individuelle situasjon. Ønsker deg en smilende dag.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ingvill Dybfest Dahl - 22. november, 2011 at 12:53
  101. Ole Morten: Hvis innlegget gir deg så lite som du sier, hvorfor gidder du da å henge deg opp i en detalj (oksen og det røde flagget)? Og hvorfor gidder du i det hele tatt å kommentere?

    Tror mange barnløse/barnefrie har opplevd denne “bedrevitenheten” og de sjokkerte blikkene fra “Kronisk Lykkelig Foreldre-Klubben” som det så treffende sto her et sted. Bare det at så mange kommenterer viser jo at bloggeren ikke er alene om disse erfaringene. Altså gir det mange noe – hvis det ikke gir deg noe kan du vel bare glatt gå videre til annen lesning?

    Forøvrig bra innlegg! Støttes fullt ut! Skal dog sies at noen nybakte foreldre er veldig flinke til å forbli normale mennesker med normal respekt for andre etter at avkommet har entret verden. Også har vi disse misjonærene som blir like irriterende som Jeovas Vitner eller andre religiøse sekter.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Mir - 22. november, 2011 at 13:06
  102. Tro meg, det er ikke bare kvinner som får denne typen kommentarer, selv om de nok er overrepresentert. Selv har jeg fått MANGE kommentarer om at jeg ikke vet bedre eller snart vil endre mening, samt unnskyldende og stakkars-deg-du-vet-ikke-bedre-blikk i de siste par årene.

    Skulle ønske at folk kunne lære seg at det å få barn er en INDIVIDUELL avgjørelse, og akseptere at enkelte ikke ønsker barn. Er selv en av de frivillige barnløse, og ørevaflet en av slektningene mine her om dagen etter NOK en syrlig kommentar om at jeg ikke vet hva jeg går glipp av.

    Som jeg sa: Vil du ha barn; Sett igang. La oss som velger å IKKE få barn være spart for dine kommentarer, dine “stakkars-deg”-blikk og din forakt.

    Snodig nok ble slekningen ganske så sjokkert av dette. Go figure.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Marius - 22. november, 2011 at 13:11
  103. Nå er du vel litt nedlatende, Newt, når det mest positive du kan lede ut av blogginlegget er at hun forurenser mindre enn en som stanser bilen i barnehagen på vei til jobb…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Knut - 22. november, 2011 at 13:25
  104. Svar til flere:

    Mange snakker om overbefolkning og at det er 7 milliarder mennesker på jorden. Ja. Men ikke i Norge. Ikke i Europa. Og det er ikke din familie som vokser ut av kontroll. Alle levende vesner har rett til å forsøke å få etterkommere. Man trenger ikke få 10 unger men man må heller ikke la slekten dø ut for å gi plass til ande.

    Norge har nå for lave fødselstall for å opprettholde befolkningen. Andre land i Europa har kommet lenger ned og har en demografisk krise i vente. Ingen land har kommet ut av en sånn krise uten forferdelige konsekvenser. Ingen samfunn er imun mot livets og historiens harde realiteter. Det vi gjør i dag kan og vil få konsekvenser i fremtiden. Det at vi lever i det 21. århundrede gir oss ingen beskyttelse.

    Og til deg som mente at vi ikke skyller forfedrene våre noe, de som har gjort enorme anstrengelser og har ofret alt for at vi skal kunne nyte vår eksistens i dag. Si det til din mor. Si det til din bestemor. Og skam deg! (Skam også en helt nødvendig følelse om er sterkt undervurdert.) :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Magnus - 22. november, 2011 at 16:41
  105. Sitat fra Magnus: “” Mange snakker om overbefolkning og at det er 7 milliarder mennesker på jorden. Ja. Men ikke i Norge. Ikke i Europa. “”

    Men hva så? Verdens ressurser skal jo deles på verdens befolkning, og ikke bare på Europas befolkning. Det fins en endelig mengde av hver enkelt ressurs, og det betyr at desto flere mennesker vi er totalt sett, uavhengig av hvor, desto færre globale ressurser blir det til hvert enkelt menneske.
    Skal vi bare blåse i de som bor oppå hverandre i India, og peise på med babyproduksjonen her i stedet, siden vi jo har ekstra ressurser tilgjengelig til det? Er det noe som er egoistisk, så er det da DET.

    Sitat fra Magnus: “” Og til deg som mente at vi ikke skyller forfedrene våre noe, de som har gjort enorme anstrengelser og har ofret alt for at vi skal kunne nyte vår eksistens i dag. Si det til din mor. Si det til din bestemor. “”

    Veldig “vellykket” argument. Kaller du virkelig din mor og din bestemor for forfedre? Måten du uttrykte deg på, nemlig med å si at vi skylder mange millioner generasjoner det å få barn, hørtes unektelig ut som at du i stor grad mente våre forfedre fra en fjern fortid.

    Jeg er takknemnlig for alt det som både min mor og bestemor har gjort for meg, men min tippoldermor har da aldri gjort noe for meg siden hun døde før hun visste om meg, og jeg visste om henne. Ergo føler jeg ikke at jeg skylder henne noe som helst. Kom ikke her å fortell andre hva slags skyld de burde føle.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nils - 22. november, 2011 at 17:14
  106. De som har barn, vil naturligvis ha lett for å tenke at den som ikke har det, og som argumenterer sterkt for at det er best slik, kun rettferdiggjør valg som er motivert av selvopptatthet og selvsentrerthet.

    For dem som har barn, ligger opplevelsen av å være ekte uselvisk og nestekjærlig langt nærmere og mer tilgjengelig enn for dem som ikke har familie, og som må utøve nestekjærlighet overfor mer perifere personer. Er ikke det å leve for seg selv alene, nettopp det å være selvisk og egoistisk?

    Jeg kan vanskelig se for meg at noen noen gang angrer etter å ha fått barn. Derimot opplever nok de aller fleste foreldre at livet fylles med ny mening og ny kjærlighet. Og da er det svært naturlig å tenke at de som ikke har hatt den samme opplevelsen, vet ikke hva de går glipp av og hadde de visst det, så ville de valgt annerledes. Men det er nå en gang slik at det er ikke alle forunt å møte mannen eller kvinnen i sitt liv, som man stifter familie med og satser alt på.

    Hvis man er i et selvhevdende og selvdyrkende modus, hvor det å sikre seg selv står i fokus, så vil man oppleve de innskrenkinger i egen personlig frihet som vil følge med det å få barn, som negative, f.eks. søvnløshet, forpliktelser, knapp økonomi og lite alenetid. Hvis man derimot er i et nestekjærlig modus og setter sin familie og ikke seg selv i sentrum, opplever man at det å gi ektefelle og barn av sin tid er mer verdifullt og meningsfylt enn det å sikre seg selv.

    Vi lever i et svært fritt land, men lengselen etter å finne og å gi kjærlighet er nok ganske allmenn. Jeg er uenig med Almaas, fortellingen om det gode ved det å være en kjernefamile overdøves heller av samfunnets konstante påminnelser om at individets frihet og egensmidde lykke er det fremste mål.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Christine - 22. november, 2011 at 17:40
  107. For et fantastisk bra innlegg! Bade nar det gjelder ordleggelse og ordlyd, og ikke minst den fantastiske gode maten a lyssette sakens flertallige ansikter! For en inspirasjon!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Karine Noel - 22. november, 2011 at 17:56
  108. Svar Nils. (Og takk for svar) :-)

    Det er ikke egoistisk å oppretholde sin egen befolkning og å unngå demografisk kollaps i et land. Det er ikke egoistisk å la være å la seg dø ut for å gi sin familie sine resurser til noen andre som ikke klarer eller vil styre sin overbefolkning. Noe annet er galskap og suicidalt.

    Hvis du vil bidra til mindre forbruk av resurser så slutt å spis mat, slutt å fyre i huset. (Spøk)

    Alle være forfedre fjerne og nære i tid. Har sørget for sine avkom de har ikke ofret seg for fjerne artsfrender. De som gjør det og ikke sørger for sine egne vil ikke ha noen etterkommere om hunde år og ingen vil huske dem eller tenke på dem med noe takknemlighet.

    Disse menneskene du så gjerne vil ofre deg for har samme syn som meg. Alle kulturer tenker sånn det er helt nødvendig og naturlig. Dine tanker vil dø ut med deg. Vil du det? :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Magnus - 22. november, 2011 at 18:43
  109. Hei!
    Jeg kjenner meg mye igjen i det du sier. Selv var jeg 34 når jeg ble (rimelig uplanlagt, lang historie) gravid, etter å ha vært gift i 13 år. Da hadde jeg fått spørsmål om når vi skulle få barn i mange år, fra venner såvel som familie. Og ja, det å få barn var det fineste i verden, barn gir deg masse energi, osv, osv…

    Disclaimer: Jeg elsker sønnen min veldig veldig høyt. La det være veldig klart.

    Påstand: Det er like egoistisk å ikke ønske barn enn å ønske barn aktivt, begge valgene er tatt av en selv ut fra egne forutsetninger og preferanser.

    Men er jeg lykkeligere nå som jeg har fått barn? Ikke i det hele tatt. Jeg hadde en strålende karriere, tid til å involvere meg i alt mulig, et sosialt liv og overskudd. Jeg har nå en jobb jeg er likegyldig til (ikke tid til noe annet), ingen aktiviteter utenom, sosialt liv begrenset til andre barnefamilier (gjesp) og null energi. For ikke å snakke om et forhold som ligner stadig mer på på et forretningssamarbeid. Det som holder meg gående er håpet om at det skal bli bedre en dag. Og kjærlighet til poden. Men jeg har med jevne mellomrom drømmer om å verve meg i Fremmedlegionen, og kunne jeg skrudd tiden tilbake, ville jeg gjort ting annerledes (gjett om jeg føler meg skyldig for å tenke det!).

    Nå har omgivelsene begynt å mase om nr 2, for “det er så trist med enebarn”. Personlig vet jeg at jeg ikke ville fikset et barn til, så mitt bidrag til samfunnet blir 1 barn som jeg oppdrar så godt jeg kan. Jeg tror jeg gjør en ok jobb der, selv om jeg ikke trives nevneverdig i rollen. Evnen til å ofre seg for saken er blitt en del sterkere de siste 3 årene.

    Jeg tror ikke at det var bedre før i tiden. Da var det kvinner som valgte sølibat bevisst for å ikke få barn (f. eks. nonner i katolske land), og dessuten en hel haug med desperate damer som hadde unger og var dypt ulykkelig med dem. Som min mormor, som ønsket å bli nonne men endte opp gift med 6 barn som oppdro seg selv mens hun gikk dypt deprimert. Jeg tror det var verre fordi man hadde færre valgmuligheter som kvinne. Menn kunne alltid stikke av til sjøs.

    Avslutningsvis, jeg har stor respekt for kvinnene som har/ønsker (mange) barn, de besitter noe jeg ikke har. Jeg respekterer også kvinner som bestemmer seg for å ikke ha barn, de har det motet som jeg ikke hadde. På min side håper jeg at man kan respektere meg for den jeg er. Vi er alle forskjellige, og de aller fleste gjør så godt de kan med kortene de har fått tildelt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ambivalent mor - 22. november, 2011 at 18:52
  110. Med all støtten Ingvill har fått etter hennes innlegg, tror jeg man kan konkludere med en ting: barnløse blir møtt med respekt! Ingvill tar således feil når hun hevder noe annet! Jeg er blant dem som gjerne spør barneløse par om de har planer om å få barn. I det ligger det intet press. Ei heller noen intensjon om å gi dem som ikke vil ha barn, dårlig samvittighet. Jeg spør fordi jeg liker å vise interesse. De barnløse bør tåle å bli spurt om slikt! Det ligger ikke noe vondt bak! Alternativt får vi et paranoid samfunn.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ragnar Olsen - 22. november, 2011 at 19:15
  111. Enig i mye av det som står i innlegget, man må få velge selv. Men hva når man ikke får velge? Jeg er ei “jente” på 41 år, har ønsket meg barn i ca 20 år, men aldri truffet noen som har klart å gjøre meg gravid (har prøvd;-). Uklart av hvilken grunn. For meg oppleves det veldig sårt og vondt når mennesker spør om jeg ikke skal ha barn snart, klokka går, og jeg er ærlig og svarer at jeg ønsker meg barn. Og hva skjer? Da får jeg (som singel) masse velmenende lettvindte tips om å dra til Danmark for å kjøpe sæd, adoptere etc…akkurat som det bare er å trykke på en knapp..Jeg er dessverre en av de som ikke har mulighet til å dra til Danmark pga elendig økonomi, og dessuten ønsker jeg ikke å gå inn for å bli alenemor. Det er mitt valg. Da ønsker jeg heller å være barnløs..selv om det føles utrulig trist nå som jeg er i den alderen jeg er i….men jeg jobber med å akseptere min sorg, men det som gjør det tyngre er alle fordommene jeg blir møtt med av barneforeldre med 0 forståelse.
    Jeg kjenner mange med barn som aldri ønsket seg barn, det bare “ble” slik, men de er lykkelige for det.
    Jeg kjenner flere som aldri har ønsket seg barn, og som ikke har fått det. Disse lever et veldig fint og rikt liv.
    Og så kommer slike som meg da…Som ikke har hatt noe reelt valg om å ikke få barn, det bare “ble slik” uten at jeg kan gjøre så veldig mye med det..vil ikke stresse heller..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Inger - 22. november, 2011 at 19:40
  112. Ambivalent mor:

    Hvordan er det mulig å snu et perfekt liv, med karriere, lykkelig ekteskap i 13 år og overskudd til å være sosial og involvere deg i alt mulig, til uinteressant jobb, at ekteskapet har blitt et forretningssamarbeid og at du har null energi, når den eneste forandringen er at du har fått ansvaret for et barn? Jeg syns det er spesielt vanskelig å forstå hvorfor ekteskapet ditt har blitt så skadelidende. Har dere ikke et felles ønske om familiens beste?

    Hvis barnet ditt er tre år gammelt, hvordan kan det ha seg at det krever heltids omsorg fra sin mor når hun ikke er på jobb? Og får du ingen avlastning fra mannen din eller fra omgivelsene dine (de som maser om at du må skaffe deg en nr to)?

    Hva er du ambivalent til? Å forlate jobben, familien, mannen din?

    Hvis det du forteller virkelig er sant, vil jeg råde deg til å ta med deg mannen din og oppsøke profesjonell hjelp og kanskje gå til parterapi før ting låser seg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Christine - 22. november, 2011 at 21:57
  113. Henger meg på Christines svar.

    Bra innlegg. Og det er ingen skam eller noe galt med å gå på et samlivskurs eller i terapi. Jeg har to barn i den alderen og de er ganske viltre. Man er utslitt ja. Man er ikke alltid overlyklig nei. (heller sjelden) men sånn er livet. Det er en periode. Og det vil sikkert være perioder senere også. Men man må erkjenne at dette er en del av livet.

    I min kommune fikk alle nye foreldre tilbud om samlivskurs uansett om man trengte det eller ikke. Jeg og min kone var på det og det var bra.

    Mennesket spør: Hva er meningen med livet?
    Naturen svarer: Spørr ikke sånne dumme spørsmål men former deg. :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Magnus - 23. november, 2011 at 00:51

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00